For mange år siden åpnet Vollen Vel en 5 km lang tursti. I 2011 satte vi ut historisk informasjon på 18 informasjonsstolper, teksten var forfattet av Harald Bøckman, og stedene er avmerket på dette kartet. I 2016 «hektet» Vollen historielag seg på, gjennom å bruke deler av stien i forbindelse med «veifar til fjorden«-prosjektet. I den forbindelse fikk stien et tillegg, fra Aukes gartneri, ned Strandengveien til Vollen Marina. Vellet lagde en fortsettelse på stien, opp gjennom sentrum, ned forbi hurtigbåtpakeringen, opp forbi vognskjulet og Stordammen – og videre til undergangen ved skolene – hvor hovedstien egentlig starter.
VI har nå i 2023 laget en oppdatert versjon slik at du kan oppleve turstien på nytt, enten her eller fysisk på stien.
God tur!
Lokalhistorisk veileder til Vollen Vels tursti
av Harald Bøckman
NB: De som anvender denne veiledningen bes om å vise omtanke for naturen og å respektere privatlivets fred. Vollen Vel har fått tillatelser fra mange grunneiere til å opprette denne turstien, og alle brukere bes fare fram med vett og forstand.
Langs stien er det satt opp skilt som inneholder en del av det stoffet du kan lese her. På turstikartet er det merket av steder hvor slike skilt befinner seg, det er også avmerket punkter hvor det er fotografert.
Turstien starter foran undergangen under Slemmestadveien, ved Idrettsbanen.
Formålet med denne veiledningen er å gi turgåere et inntrykk av hvordan Vollen har vokst fram og hva slags naturvilkår og kulturminner som finnes her. Vi angir stedsnavn, historisk oppkomst og historiske personer for de mest typiske bosetningene, men er mer tilbakeholdne med informasjon om dagens eiere.
Når du beveger deg oppover i landskapet fra start, beveger du deg samtidig tilbake i historisk tid. Når du har nådd det høyeste punktet, Åros-/Århustoppen, befinner du deg på ett av de eldste kulturminnene i den søndre delen av Asker. Nedover igjen tilbake mot utgangspunktet vandrer du fram mot vår egen tid.
De eldste gårdene ligger oppe på Guivarvet mellom Vollen og Heggedal. Eiendommene strakte seg ned til fjorden. Fra den eldste tid har det med andre ord vært en nær sammenheng mellom jordbruk og sjøen, noe som førte til at de fleste hadde flere bein å stå på. En årsak til den nære tilknytningen til sjøen var trolig at Vollen-området ikke har store tilgrensende skogs- og veideområder. Selve turen er ca 4.6 km.
1 Ved start Arnestad
2 Ved starten på Linlandveien
3 Litt høyere opp i Linlandveien
4 Turstien tar av fra Linlandveien
5 Langs kanten av åkeren
6 I de bratteste partiene i Gislemarka
7 Ut på åpen mark
8 Ved Hans Østenstads vei
9 Ved vellets garasje mot Vollenveien (lenge kalt ”Nyveien”)
10 Rett før tunet på Vestenga
11 På stien før Guienga
12 På stien ved Marieros bringebær
13 Oldtidsveifaret nedenfor Århustoppen
14 Stien kommer inn på Østenstadbråten
15 På Heslebergtoppen
16 På høyden før Hesleberg gartneri
17 Heslebergveien, litt ovenfor Vollenveien
18 Krysset Vollenveien-Vollenlia
19 Krysset Vollenlia-Golia
20 Gangveien ned til Slemmestadveien
Hva berggrunnen angår, beveger vi oss hele tida på avsetningsformasjoner av for det meste kalkstein som er 480-440 millioner år gamle, dvs. fra den midtre og seinere delen av Ordovicium i kambrosilurisk tid. Disse avsetningsformasjonene ble seinere presset sammen og foldet, noe som har gitt de karakteristiske ås- og dalformasjonene ned mot sjøen. Men oppe på Guivarvet medførte seinere eruptiv virksomhet fra jordas indre i en herding av avsetningslagene. Istidas virksomhet og etterlatenskaper har bidratt til å gi endelig utforming på dagens natur- og kulturlandskap.
Turen begynner vel ti meter over dagens havnivå. For ca. 2.500 år siden, ved inngangen til Eldre jernalder, nådde sjøen opp mot der turstien starter. Da brefronten trakk seg tilbake nordover for ca. 9.800 år siden, sto sjøen ca. 220 meter høyere enn i dag. Høyeste punkt på turen, Århustoppen på 148 m.o.h., var med andre ord en undervannshøyde da isen trakk seg tilbake. Landet hevet seg raskt de første årtusenene, men stadig langsommere opp mot vår tid.
Vollens overflategeologi består stort sett av tre typer jordsmonn. For det første har vi gamle marine standavsetninger, som har resultert i leirholdig jord. Det finner vi først og fremst oppe på Guivarvet og i dalsenkningene ned mot sjøen. For det andre finner vi noen steder et tynt humusdekke over den kalkholdige berggrunnen. For det tredje har vi store områder med jordsmonn som er forvitret kalkholdig berggrunn.
Denne tredje typen jordsmonn er den viktigste årsaken til at det kunne utvikle seg en så frodig hagebruks- og gartnerivirksomhet i Vollen. Det er det Vollen-gartnerne og -hagebrukerne kaller ”silurjorda”. Den utmerker seg ved å være lettdreven, godt dreneret og varmes lett opp, alt fra naturens side.
Forfatteren vil gjerne rette en takk til følgende personer som har bidratt med opplysninger som er benyttet i denne turveiledningen:
Rolf Sparre Andresen, Grete Auke, Knut Auke, Bjarne Bakkene, Solveig Berlid, Geir Børresen, Lilleba Børresen (Høvik), Per Danjord, Jens Evensen, Tor Finstad, Svein Ivar Fors, Knut Førsund, Lars Gisle, Turid Greil, Lars Gudem, Gro Hansson, Almar Johannesen, Willy Henriksen, Rita Norup Jensen (Jacobsen), Håkon Arne Kristiansen, Jan Martin Larsen, Inger Johanne Z. Lundqvist, Reidar Z. Lundqvist, Gunvor Løken (Schjerven), Terje Martinsen, Per Natvig, Harald Biseth Nilsen, Kari Normann (Wiersholm), Christopher Prescott, Niels Rasch-Olsen, Kirsten Rognerud, Anne-Karin Elnæs Ryen, Lars Sand, Mette Sigurdsson (Bækkelund), Hege Sommerud, Sven Taraldsen, Øystein Øgården, Bjørn Østenstad og Aslaug Østern (Edman). En spesiell takk til Johan Naterstad.
Opplysningene er også basert på tidligere samtaler med Halvdan Madsen, Gunnar Elnes og Finn Pedersen, men forfatteren er ansvarlig for den endelige utformingen.